Min side

Denne bloggen, har ligget nede. Langt nede. Jeg hadde heller ikke tenkt til å løfte den opp akkurat nå. For akkurat nå har jeg ikke så mye kreativt jeg vil dele. Jeg bruker flickr til fotoene mine, hekling er et jeg gjør av håndarbeid, men uten saks eller nål må jeg ha hjelp tø å feste. Dessuten er utstyret jeg får bruke svært begrenset, og uansett, har jeg mer enn nok me å lage innenfor bjd hobbyen til fotografi. Jeg liker det, men oppskriftene jeg lager til dukkene passer ikke så godt inn på lunehjørnet og følgerne denne bloggen hadde. Men bildene mine, passer nok for alle, men er enklere å titte på på Flickr og enklere for meg å laste opp der.

Men så til løftet. Hvorfor jeg løfter på bloggen i dag. Det skyldes at jeg med min Mail som er koblet til denne ganske så anonyme, kreative bloggen, kommenterte på en blogg. En blogg som ofte skremmer meg. Personen som eier bloggen, samtykket til min kommentar (godkjente den), for deretter å lage en sak om hele personligheten min. (Med navn). Og om at hun slettet meg fra livet sitt og st jeg ikke burde ha rett til å ha internett.

Man kan ikke slette mennesker, uten å ta de helt bort. Man kan velge og ikke ha kontakt, men man kan ikke kreve det av den andre parten. Man kan heller ikke publisere noe, og så ikke la den andre komme til ordet. Lsger man debatt, må begge parter komme til ordet. Det handler om helt enkel pressetikk, enten det er en simpel blogg eller en stor avis. Derfor, kan jeg ikke være stille i dag. Jeg må i alle fall skrive ned min side. Min side kom v at jeg var blitt slettet. Fordi jeg ikke var likt. Jeg kan godt ikke likes, men kø man slette meg, må man drepe meg. Kort og godt. Jeg skal ikke gå i detalj på min side av saken. De vil bare bli pinlig for den andre parten. Jeg ønsker ikke pinligheter. Men hun publiserte frivillig min kommentar, og skrev navnet mitt. Navnet mitt på min ellers ganske anonyme kreative, delvis nede blogg.

Jeg er nede. Hun er oppe. Kan skrive hva hun vil. Mine svar på innlegget ble ikke godkjente. Andres kommentarer ble. De skrev om slike mennesker som meg. Som ikke visste noe om å være syk. (Her mangler research. Til ytterste breddegrad. Men det er kanskje ikke så rart, siden min blogg ikke skriver så mye om sånt). Det står om mennesker som man definitivt skulle velge vekk. Jeg er det mennesket. Som nå vil forsvinne, men det ville jeg før og, så jeg skal ikke skylde på noen. Men, min side sv saken, kommer aldri frem. Og på min side, står en liten jente som har gitt opp. Jeg er hun som har kastet lasset. En annen loss. Jeg er lost. Og innelåst. Jeg kan ikke gå. Jeg ber ikke om nye. Men å offentliggjøre navnet mitt, og deretter ignorere mine setninger, bare velge ut den ene å publisere, tatt ut av lufta, det strider mot all normal ytring, konversasjon osv. Jeg kunne ønske hun aldri løy. At jeg aldri stole på henne. Og at jeg kunne gå nå. Men så lenge jeg ikke kan gå, lar jeg ikke bare den ene siden være tilgjengelig. Riktignok kommer jeg ikke med detaljene. Men jeg liker ikke denne løgneren. Som fikk meg til å synes synd på henne. Og som fikk andre mennesker til å si st slike som meg, burde man ikke ha i livet sitt.

Takk for det venstre øret.

On time

Det er på tide å skrive noen ord. Ikke fordi jeg har noe å si. Men fordi det har gått så lang tid. Og noen mener at lang tid er feil. En nettside skal oppdateres, om det så bare er en blogg laget av en kreativ sjel om ikke kan strikke og produsere nå. Ikke sy, ikke lage oppskrifter jeg får testet ut, så jeg føler jeg ikke har noe å dele. Derfor skriver jeg ikke. Men jeg tar bilder. Bilder og dukkearbeid og skriving, du kan finne meg på helenesark.bloggnorge.com og dukkentildukken@wordpress.com

Høsten traver av sted mot vinter og jeg minner om fotokonkurransen!

Dukken til dukken

Jeg inviterer med dette til fotofest. Siden det er sen høst, blir det en høsttakkefest. Fotografer noe du er takknemlig for: enten noe eller noen du er glad i, enten i livet eller i årstiden. La det være en utfordring å få liv i bildet, også om du velger å ta bilde av noe som ikke lever. Knips løst og fast! Prøv å tenke komposisjon og frihet på samme tid. Japan Photo  gir 500 kroner i gavekort til vinneren, til bruk på fremkallingsprodukter av CEWE fotobok. Gavekortet kan benyttes én gang og er gyldig for bestillinger gjort via programvaren til Japan Photo som kan lastes ned fra deres hjemmesider.  Her ser du en film om hvordan du lager en fotobok;

Kreativitet blir vektlagt når vinner kåres, 1. desember 2012. Send konkurransebidrag(ene) til helenelar@gmail.com 
Lykke til!

View original post

Lillesøster

Jeg har en lillesøsterblogg, se på dukkentildukken.wordpress.com

Torsdag

Det er torsdag, regnvær og mulighet for innekos med musikk og strikketøy.

Kom nærmere (men ikke nær) Kom nær (men ikke nærmere)

Verken Eller Både Og?

Hvordan vi ser på verden, kommer anpå fra hvilket perspektiv vi ser.
(Virkelig or not?)

I dag, i det halvvåte vårværet, fanget jeg en fyrstikkeske.

Ved å plassere fyrstikkesken langt ned mot bildekanten og tatt utsnittet ovenfra, blir fyrstikkesken liten og ubetydelig.
Ved å plassere meg under bordkanten og med mindre luft over objektet, får vi med mitt froskeperspektiv en mektig, stor og betydningsfull – ja, fystikkeske.
Tar jeg bilde rett på, som det midterste eksempelet, får vi noe midt i mellom