Monthly Archives: august 2010

Nå for tiden

Før i tiden, var det ikke pc eller mac
men i dag har vi det og til stadighet bryter det sammen.
I dag har jeg jobbet litt med pcen. I morgen skal jeg begynne å øve meg i et designprogram. Ellers er Lunehjørnet i godt lune, og det går mot å få tatt litt bilder til siden. Ha tålmod med meg!

Jenter og ull og sånt lissom

Jenter drar til seters for å finne romantikken. Det er tid for jakten på kjærligheten. 13. september starter det opp. For ullfrelste, frister gårder med alpakkadyr! Men man skal ikke være så dyr på det. Sauer er allrighte dyr. For ikke å snakke om geiter! De er deilige og sta. Kanskje ikke så god i ulla de, men de er kule.  Basta bom. Men man kan finne kjærligheten andre steder også. Snakker ekte kjærlighet lissom. Og mellom pinnene lever alpakkaen i beste velgående. Det gjelder bare å kysse en frosk før sola går ned. I morgen er det høst. Lissom kule strømper og votter, lissom. Som probat lager t-skjorter.

Huskroken

I kriker og kroker,
mellom bakkar og berg
ut mot havet
På Gotland ligger Ateljé huskroken
og du kan bestille Gotländsk strikkekultur
gjennom garn og ull og tråd og oppskrifter
fra gammel og moderne tid  og jeg har kjøpt boka om gotländsk sticksöm
og jeg stikker og strikker, vott er godt og det er
votter, pulsvarmere og mye annet fint,
og roser og lyngkvist og lykkebringende hestesko
Jeg er lykkelig med ulltråder i hendene
Knappe ord i dag betyr å komme til kort eller å telle på knappene, to og to
er fire og jeg vil feste de på noe jeg strikker
og hekler og boka finner du på www.huskroken.com, sammen med

masse deilig garn,
et søndagsbesøk verdig,
god stemning og noe å snakke videre om
Ta med deg kaffe
– så blir det slabras!

Heklekurs

Jeg har blitt kalt hekling hotline. Og kanskje er det ikke så rart, for jeg liker å hjelpe folk med å hekle. Bare ring og spør! Hehe. Jeg ler en liten latter, strammer tråden og smiler passe stort. Vi begynte i går kveld. Jeg lærte bort å hekle lue! Den ble ferdig i dag, grønn og hvit og vakker, og jeg har fått heklet tre! På det tredje skal det skje, jeg må montere, feste tråder, feste lit til varmen i kulda og vente på kulda i det varme. Jeg liker høst og vinter og snø og det hvite blir aldri så hvitt som snøen, selv om snøen av og til er både gul og grå også.Bilder følger til uken. Hallo i luken! Tre gode hoder blir snart nye. Det kloke må beskyttes, vernes om, varmes, ivaretas. Som penger i banken når kortene går varme i julehandelen. Jeg ser stjerner.

Ikea @ saturday

Jeg har hørt det før, om sommerfulle Ikea, Ikea som attraksjon. Svensk attraksjon på norsk jord. Men nå er det sensommer og om mulig enda fullere med alle som har fått seg ny hybel, trenger alt fra ostehøvel til søppelkasse til brødbok til bokhylle og kanskje en kontorstoll og i alle fall duftlys i alle farger med lukten til kaffe og fargen til selvbruningskrem eller sjokoladepudding, frossen. Hva  er det med Ikea-lysene som får folk til å hamstre? Men uansett, Ikea er gøy. Ikea er mangfold
og jeg kan stå og observere og inspirere meg selv.Helt gratis! Og handler man,
er det billig det også. Jeg har falt for det nye gamle med korstting-mønstre. Det var kult! Kontrast mellom billige og minimalistiske Ikea og bestemorsydde broderier. Jeg liker. Og mellom alt jeg likte var det barnegråt og voksenkrangel. Det var skrik og skrål, men også smil og liv og latter. Og håpefulle som handlet inn for fremtiden. Ja, det er noe eget med Ikea. Og midt i det mest folkefulle kaoset hørte jeg noen si: «Nå skal vi gå å spise lunsj» og jeg så bare for meg den overfylte kafeterian. Var matro borte fra reportoaret? Det kunne i alle fall ikke være på noen meny der i dag, og likevel strømmet folket til. Og i utgangen spiste folk is med den ene hånden og holdt bæreposer og trillet traller med den andre. Også munnen da, den både slikker og snakket. Folk gjør alt på en gang, bare det er billig nok. Nordmenn på Ikea er ikke som andre nordmenn. Ja, det er gøy å observere kaoset.  Og Ikea går rundt og rundt med trillevognhjul og kassaapparater. Kronerulling og vogntrall-ala.

Kjærlig hilsen

Jeg fikk en kjærkommen hilsen i dag, fra Margareth Olin. Hun er en regissør jeg setter svært høyt. Høyere enn operataket, høyere enn himmelen, stjernene faller ikke ned. Ikke engelen heller, ja men operataket, der jeg så den første gang, altså filmen engelen, der så jeg den første gang og det var kaldt og mørkt og følelsesladet. Det var ekte,det var realistisk og det var omsorg. Siden hun ikke kunne fortelle historien sin selv, gjorde Olin det. Og hun har fortalt før. Helt siden jeg så Dei mjuke hendene har jeg likt Olins filmer. De har mellommenneskelige forhold, enten det er kjærlighet eller kjørlighet. Jeg liker.

Mange-sett?

Det er høst. Vi er inne og trenger fargeklatter på veggene.
Har du sett Annette Mangseth sin butikk? Alias Carambatack Design.
Annette selger på epla, ikke langt fra stammen men helt perfekt
uten mark i eplene selv om de bor i hagen og uten
å prissette seg høyt nesten heller lavt
som under taket i en koselig stue med fyr på peisen og
jeg titter på påfugler og illustrasjoner, påfunn og trykk, malerier,
originale kunstverk og originale ideer, kort og godt og
noe for enhver å henge på veggen, både trær, jenter, roser i håret,
roser på kinnet, kinn mot kinn, vend den rette siden til, en myk klem
eller et kyss mellom dørene, til og med en Helene og en jente med trær
i hodet, hun vokser, eller en jente med elefanter i hodet, er hun tung eller lett,
feeling blue or feeling fine,
dette er bilder å bli glad av. Jeg er glad.

Antatt / en-to-tre

Antatt glad, antatt fornøyd, antatt smilende – i det minste antatt med tekstene mine! To tekster blir publisert i siste halvdel av september. Jeg ble også ferdig med et intervju i dag, for en frivillig organisasjon. En, to, tre, jeg ser på trærne.

Høsten

Høsten faller heller ikke langt fra stammen
eplene er like grønne som de alltid
har vært og jeg er like grønn av misunnelse
når jeg ser på macen din og det er skolestart rundt om i landet
og tilbake til jobb, skole, matpakke, ja, alt er for mange slik det alltid har vært,
og samtidig er alt så nytt for så mange andre,
sånn som seksåringen med skolesekk og penal og matboks
og vi deler stykker av mattematikk og opphøyer dem i annen for å vise
hvor viktig skolegang er i livets gang og vi går hånd i hånd
nedover livets lenker og jeg vasser i bladene som falt i fjor
og jeg ser, du har noen flere grå hårstrå, nesten litt hvite, ja, jeg liker hvitt hår
og snø og vinteren kommer snart, og i dag er det bare veldig høst og det lukter
regn og vi regner med fingrene og lager vanter av ull og tull og
votter og vinter og vår… og sommer kommer igjen. Er jeg en rynke
eller en rosin nå? Jeg teller på knappene og finner gull og grønne skoger
og jeg elsker å lage ting. Nytt år er nye ting, ideer, innfall. Og jeg liker når du spør:
Hvor fant du oppskriften, og jeg kan svare kort og godt: I hodet mitt.

Epla

Eplet faller ikke langt fra stammen,
lærte jeg da jeg var liten og gikk i hagen til farmor
og husket på en planke med tau i
og pappa dyttet i fart og farmor kunne høste
Og snart er høsten her og jeg ser eplene falle
I forrigfjor hørte jeg om en gammel mann som hjalp kona
med å plukke epler. Han brukte stokken sin, ristet trær og epler falt ned.
Kona puttet dem rett i kurven, for eplene faller
ikke langt fra stammen. Og jeg så de for meg om kvelden
med hendene flettet i hverandre og hun kanskje med et
håndarbeid og han med en bit
eple i munnen, laget som eplemos fordi tennene begynner å bli skjøre
på gamle dager, etter å ha spist alt fra knekkebrød til skråtobakk
fra ung til gammel og bakte poteter og havrelefser og flattbrød og…
på nett, nettopp nå, faller ikke eplene langt fra stammen. Designerne selv
legger ut sine håndlagde, små produkter (se: epla.no)
eller skal jeg si profrukter og vi
er så heldige at vi
kan kjøpe, knapper og glansbilder blir kunst
og eplet faller ikke langt fra stammen
der du står og kysser meg
på kinnet, under øredobbene kjøpt på epla
og vi faller ikke
verken fra stammen eller andre trær
Vi ser ikke skogen for bare tær
med nystrikka sokker på