Monthly Archives: oktober 2010

Anntatt på hvitt papir

To tekster er antatt. Jeg skrev, altså var.

Å skrive

Jeg, i en sofa, ikke fra ikea men en slik du finner i venterom fra 1980, i beste fall på nittitallet. Den ligner to stoler som mangler et armlene og er satt sammen. Jeg venter ikke. Jeg er. Jeg skriver. Jeg beskriver. Alt henger sammen. Som et nøste i en edderkoppkropp. Jeg klatrer, litt høyere, bare litt. Jeg ser mikkelrev skrive på en tavle. Mikkel skvatt, men sendte også brev til månen. Månen sa hipp hurra. Hva sier du?

Og så stiger jeg nedover igjen langs alfabetet sammen med solnedgangen, rød og gul, fra a til å. Å er kjelleren. Lille Petter. «Å gud bedre», sier vi noen ganger. Egentlig er vi bare oppgitte, men vi spør da virkelig etter en bedring? Er det å skrive? Å spørre? Stoppe opp, dvele ved ord, vurdere dem, veie, måle, finne likevekt eller motargumenter. Jeg spør uten spørsmålstegn. Jeg tar det som en fasit. Det skrevne ord er ofte en sannhet, selv om det finnes modifikasjoner. Modifikasjonene er på en måte uthvisket. Jeg kan bruke viskelær eller delete.

 Noen ganger sier vi bare «Å». Det er når vi for uforutsigbar informasjon. En fasit vi ikke ventet oss, og det er når vi undrer oss. Men «å» er også infinitivsmerket. «Å skrive.» Dette handler om å skrive. Jeg skriver.

Hendene rundt en penn. Kladde noen ord. En huskelapp, en beskjed på gult papir. Post-it. Leser du meg? Jeg skriver til meg selv. Husk å skrive epost i dag, mandag. Og så skriver jeg igjen. Alt henger sammen. Som et nøste i en edderkoppkropp.

Etter mandag kommer tirsdag og jeg skriver igjen. Hei, det er tirsdag, jeg har oppgaver, plikter, tirsdagsplikter. Kommunikasjon med ord. Ett ord blir to når du svarer «hei». Også var det onsdag da. Og alle årstidene og planleggingene. Ukeplan, månedsplan, kostplan, budsjett. Tall blir ord. Ord blir alt. Språket er så mye. Skriften det blekklare. Det vi står igjen med etter endeløse timer av snakk. Hendene over tastaturet. Kjenne konturene av bokstaver. En h i caps lock – H – er to mennesker som holder hverandre i hendene. Jeg er forelska. Alias Petter.

Jeg, i et annet rom. Jeg kaller det prosessen etter Kafkas prosessen, der jeg går. Fra rom til rom. Fra sofa til skrivebord. Ord. Jeg er. Jeg skriver. Jeg er. Ord. Prinsesse med stor p, datter av en ukjent konge og jeg rider ikke på hest men på isbjørnen fra eventyret.

Jeg er et eventyr når jeg skriver. Prinsessen som kunne målbinde seg selv, med ord. Jeg er i prosessen. Jeg er en annen. Jeg går gjennom korridorene og får sanger i hodet av bare enkle ord. Jeg tryller, binder sammen. Å skrive er å lage bindestreker fra det ene til det andre. En plastkopp lagde «om litt er kaffen klar» på klinkende klar norsk-dansk og en flaske fun light med jordbær lagde «på lauåsen veks det jordbær» på hedemark-dialekt. Prøysen skapte Helene harefrøken. Jeg er et hopp og ser en prikk på gulvet. Den blir en frosk og jeg ler. Noen undrer seg.

 Å skrive er å skape. Enkle ord blir setninger og klanger. Jeg vil holde tale; skrivende. Jeg spiller på glass. Knus. Jeg er knust. Knust glass blir krystaller. Krystaller rene diamanten. En ring. Skal vi gifte oss?

Skriv tittel her

Skriv og beskriv, jeg skal gå skrivekurs på nett. Det begynner på mandag og er for viderekommende. Hvem? Jeg? I skrivende stund gleder jeg meg.

Å strikke på ei mølle

Jeg har fått vann på mølla. Denne er tørr og varm med sine tråder av ull, men JEG er ivrig. Mølla er til å strikke på, og alt er i plast. Jeg kan strikke rundt og rundt eller et flatt stykke. Jeg har allerede laget to halser. Det var litt vanskelig å legge opp og å felle av, men øvelse gjør mester. Selve strikkingen gikk superraskt. Nesten som en 3d-mølle. Løp og kjøp! Det eneste jeg savner er å selv kunne justere bredden på det jeg strikker.

Vintermorgen

Jeg våknet litt for tidlig. Himmelen var svart. Gatelyset lysegult. Gulvet kjølig, drag gjennom luften. Stille. Stille før eller etter stormen. Snu seg rundt. Sove litt til. Snøen, de vakre krystallene, var ikke kommet enda. Det er enda ikke jul. Snu seg rundt, sove litt til. Våkne, strekke seg, fastslå at himmelen forblir svart selv om klokka er sju. Det er vinter. Det er svart men vakkert. Bare snøen og stjernene i sikte gjenstår. Og å strikke en julepresang. Eller ti. God jul, snart bare to måneder igjen. Snart vinter, snart ski. Jeg går på ski om natten er jeg en engel eller dumpapp, som flyr. Det er ettermiddag og høst. Farger på trærne. Fargestifter på bordet. Vi tegner. Skiløpere og andre løpere.

After ski

After ski kommer kjelke! Jeg har strikket votter med mønstre fra Arne og Carlos julekuler! Snøkrystallen og kjelken. Vottene er selvkomponerte. God vinter!

Blopp

Tenkte å legge ut link til bloggen min via blopp, som samler nordiske blogger. Det drypper litt på alle! Praktisk! Blopp.no

Skribent

Jeg har blitt frivillig skribent, og ble betraktet som dyktig journalist og skribent. Sånt er gøy! Sitter her som et lite spørsmålstegn. Dyktig? Hvem? Jeg???

http://www.webpsykologen.no/webpsykologen/bidragsytere/

Lunehjørnet på marked for en god sak

Det er verdensdagen for psykisk helse, og til et marked har jeg gitt pulsvarmere og sommerfugler.

Jeg syr tøydukker 2

Tallulah komer fra det store utland, og ser slik ut: