Monthly Archives: desember 2010

Julen hviler nyttår inn

I morgen er den siste dagen i året. De siste timene fylles med musikk og nedtelling og stjerneskudd og blinkskudd og kjoler og stilletthæler og dansefot og rockefot og barnetramp og babygråt og ungdomslatter og gammel-dame-smil. Sånn kan jeg holde på i evigheter, før smellene kommer. Det vil være raketter som skremmer og raketter som gleder. Og denne kvelden kommer midt inni rolige juledager.

Hjertesaker

Hjerter, tenk om vi kunne dele dem, gi dem til byens trengende, eller aller helst varme de hjertene de har med vaffelhjerter og varme tanker. Jeg sitter her og tenker. Det blir ikke produkter av sånt. Men det er ikke hver dag man kan være like kreativ? Eller er det nettopp det. At det nettopp er derfor jeg tenker på alle disse man vil hjelpe og lar ulla spinne tråder som en edderkopp.

Jeg har flere saker jeg brenner for. Er jeg aske da? Askepott fikk ny kjole i det alltid sendte Disney-innslaget på julaften. Hun fikk hjelp av fugler og mus. Kvirrevitt-pip-pip. Jeg har også nye klær på. Gjennom byen ser jeg enkeltmennesker. Noen smiler, noen spiller trekkspill, noen skal rekke bussen hjem etter jobb, noen kjører selv,  noen jogger, noen løper, noen spurter, noen står helt stille. Og tenker. Jeg kjente en gang en gutt som hadde tunnelsyn. Jeg prøvde å ta et bilde i tunnelen for å se hvordan det er, men jeg innså at jeg kan ikke oppleve det samme. Jeg ser ytterkantene også, om jeg vil.

Enighet

Jeg er enig med meg selv, da må det vel være riktig? Jeg kunne ønske verden var slik. I stedet er det folk som flyr forbi med stresskofferter fulle av papirer og ingen tid til å se en liten fugl fly forbi. Alt haster, alltid er det noe annet. Jeg ser den lille tiggeren. Eller, han er ikke liten i alder, men i kropp. Og kanskje også i sjel – man blir jo gjerne litt slik som man føler seg. Og vi bidrar jo til at han føler seg liten når vi løfter hodet og går videre. Jeg er herved enig med meg selv i at alle byens uteliggere skulle ha sovepose og ullundertøy, strikkegenser og varme votter. Og noe på hodet. Og jeg er enig med meg selv i at å komme til kort kommer litt for ofte. Jeg er en kabal: – Løs meg.

Alle hjerter gleder seg

– til jul og pakker og glitter og stas på hverandre, omtanke, samvær. Og så triller julen som julekuler utover gulvet og granbarrester blir et lite minne. Og så, så kommer nyttår. Med raketter og stjerneskudd. Ingenting er så vakkert som stjerneskudd. Og det er så godt å kjenne at man fortsatt er litt skeptisk når man holder i dem, akkurat som da man var liten. Jeg kommer innom og ønsker et kult nytt år på fredag!

Julestengt og romjulsåpent

I dag er den store byttedagen. Mange skal bytte cder de fikk to eller tre av, bøker de har lest fra før og bukser som rekker til midt på leggen. Jeg har ingenting å bytte i år. Alt var perfekt. Og kameraet blir jeg mer og mer kjent med. I dag ruslet jeg en tur og så en julestengt kafé, mens jeg visste at enhver butikk er stapp full i dag. Da var det godt å gå videre i stillheten og lage bråk ala knips, knips, knips.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser

Treenighet

Det er andre juledag. Det er gaver på bordet i stedet for under treet. Det er familieselskaper og sammenkomster. Det er julemusikk og det er nyheter fra den store verden. Milde måne skinner snart. Månetoppen er over. Nissejenta har fått sin lange lue. Jeg har korte. Håret henger langt. Som håp i hengende snøre. Jeg tror vi er enige. Knips, knips, knips.

Julekulefarsjott

Danse, danse, dokka mi. Julen har vært her og tatt skogen inn, lagt kuler på treet og barnnåler på gulvet. Jeg har kostet gjennom julaften og førstedag uten feiebrett – det er koselig med litt barnnåler. I dag er det andredag og lek med gavene. Kameraet sier  «knips, knips, knips» og det gjør t-skjorta laget av Probat også. – Men ingen jul uten kuler, familie og tre. Kuler på kvist, strikkede, var årets mote med løver som Arne og Carlos med manke. I de blanke, tradisjonelle kulene speiler jeg meg. Jeg er rund i kantene, snill, mild…. som vinteren som er litt mindre kald i dag. Takk for en kul jul og godt nyttår!

Gi meg en fjøsnisse

De amerikanske nissene er fine på cola-reklamen, men besøk vil jeg ha av en liten, ekte fjøsnisse i strikkegenser og nikkers og rød strikket lue. Gi meg en fjøsnisse som passer på folk og dyr. Gi meg en fjøsnisse som sier god jul rundt grøten. Gi meg en fjøsnisse som plystrer julesanger og henger ut fuglenek til småfuglene. Gi meg en fjøsnisse som stjeler litt fra meg. Gi meg en fjøsnisse å regne med.

Når en ikke-baker baker (små og store kaker)

Hunder liker kjeks. Det er ingen hemmelighet. Og julen liker pepperkaker. Og julen bringer gaver. Man vil gjerne gi! Og hva gir man til hunden som har alt? Jo, hundekjeks. Og til eieren: At man har vist hunden oppmerksomhet, det varmer det. Voff!

Her følger oppskriften jeg brukte.

»Hundekjeks med ostesmak»
Dette trenger du:
7,5 dl fullkornsmel (jeg brukte grovmel)
2,5 dl havregryn
2,5 dl hvetekim
0,5 dl matolje
2,5 dl revet ost
3 dl kjøttbuljong
Slik gjør du:
1. Bland den varme buljongen med havregryn og matolje og la den stå noen minutter.
2. Tilsett hvetekim og den revne osten.
3. Bland i mel (jeg brukte litt mindre enn de 7,5) og kna deigen til den blir smidig og fin.
4. Kjevle ut deigen til den blir cirka 1 cm tykk. Stikk ut kjeksen med former, f.eks pepperkake former, Jeg kjøpte pepperkakeform formet som hundeben på Traktøren (kr. 24). Du kan også bruke et eggeglass opp ned så de blir små og runde. Men litt gøy med figurer da!

Stek i ovnen på 175 grader i ca. 50 min. Skru av ovnen og la kjeksen stå over natten, så får den akkuratt passe tyggekonsistens for hundetenner! Og du har fått nye hundevenner! Slikk.