Monthly Archives: juni 2011

Det er sommer og det er sol og jeg

i nye solbriller og solen ligger rundt meg som en bøtte med smør jeg ikke rører. Solen skinner på alt det vakre. Jeg er ikke vakker, men den skinner likevel før den finner støvet i krokene og jeg – jeg har vingene på.

Her er fingrene bak pennen

Jeg får komplimenter når jeg skriver. Hvorfor skriver jeg ikke? Er det fordi at når jeg skriver, er jeg? Jeg skriver. Jeg er. Du. Jeg er du når jeg skriver.

Jeg titter på hendene i fanget. På genseren ser jeg et utsnitt av en skog for bare trær. Selvsagt er de ikke der. Selvsagt er det bare drømmer.

Jeg kjørte inn i byen, gjennom byen, ut av byen og under himmelen lå en Moské. Hva tror man på, inne i Moskéen, mens man vender seg mot Allah?

Jeg fortsatte under himmelen og følte jeg satt som en regnbue i alle mine farger. Sort.

Solbriller er vakkert. Jeg er vakker i mørket. Derfor skinner sola og jeg synker ned mellom fjellene. Det er bare skulderblader.

Sommer kommer

Sol og regn og latter og sang…. og i dag er det sol og sommeren stikker seg ut, peker retning. Jeg ser at jeg glemmer mye for tiden. Det er andre som minner meg på at jeg eksisterer. Og vet du, jeg  trenger påminnelsen. Og blogging blir det ikke noe av, jeg har nok med meg nå. Meg og de jeg er mest glad i. Nå skal jeg bare sitte her å nyte lyden av en veps. Og så stikker jeg innom igjen. Om ikke så mange dager 😉