Fjærpennen

Beveger meg sakte over papiret. Eller, tastaturet og skjermen og skjermer meg mot utydelig håndskrift. I taket lyser stjernene. Jeg har sagt det før. Kanskje går jeg rundt. Som månen. Siden jeg gjentar meg.
Og deg. Det er som stempler og fotografier inni meg. Jeg setter meg i ramme. Rampelyset får en annen betydning når gulvlampen går i gulvet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s