Noen øyeblikk er så vakre

Jeg møtte en dame, en sånn veldig gravid dame, med vakker, stor tromme-mage. Så stor mage at jeg spurte om det kommer to. Hun var så vakker der hun gikk og ventet. Kanskje var det bare timer igjen. Hun smilte og sa: Tre! Jeg smilte, gratulerte og mister ikke bildet fra hukommelsen min.

På hengende håret

Jeg sitter med armen hengende rundt heklenål og nøster. Restegarn (og en del annet garn) blir til hårstrikker til søte frøkener. Jeg selger ikke, men gir bort. Jeg liker det best sånn. Alle er forskjellige, så da blir strikkene også ulike. Men jeg lager ofte to og to like, til fletter. 

Putefred

Det handler om restitusjon. Hvor lenge, kommer helt an på tilfellet. Jeg er et langt tilfelle i microformat. Liten og kompleks. Det handler om å legge hodet tilbake, på en pute, og la drømmene komme og frykten fare. Det handler om å stå sammen mens man ligger. Det handler om å strekke ut en hånd for å aldri falle mer, og likevel falle. Det handler om å snu hodet mot venstre, se i veggen og tenke: Det er ok. Vi har tid. Tid til putefred før fight. Fit for fight.

Du store allverden

I gmail, kommer det opp reklame. Nå nettopp stod følgende:

«- Vil du ha vakre, store puppene? Ta kontak med NesbruPlastikKirurgi» 

Og jeg tenker, hva slags samfunn lever vi i?

Og hvem er jeg i dette samfunnet?

Bursdagsfeiring

Noen jeg kjenner, har bursdag. Jeg skal pakke inn en liten gave og gi et bilde. Jeg smiler. Jeg bare elsker bursdager og bilder. Og å få lov til å gi noe til noen. Helst ville jeg hatt ballonger, flagg og levende lys. Det får bli et annet år. Årene går, og det som er så fint å se, er at vært år kommer det nye ender, andunger. Endelig kan de stå på bena med moren som støtte. De spiser, de lever, de er. Små undre som er vært å bevare. I dag har jeg kjøpt siste Fotografi og skal kose meg med det på senga. Og lydbok. Kamera, ipod, fargeblyanter og garn er alt man trenger, hehe. Også kanskje litt sol og solbriller å møte virkeligheten med. Virkeligheten er av og til litt for uvirkelig. Jeg vet ikke hvem jeg er i denne virkeligheten. Eller uvirkeligheten. Min verden. Min verden har fargeblyanter og garn og redde, syke tanker. Men jeg er. Og nå går jeg mot bursdagsfeiring av en bekjent. 

Javisst er det sommer

Solen er i ferd med å legge seg og det er jeg også. Sommervinden har rørt ved håret mitt og havet roper: Kom. Jeg kan ikke komme nå, men jeg tar med meg litt sommer inn. For jovisst er det sommer! La humla suse og edderkoppene veve kunst. 

Perspektiv

Det handler om å se. Det handler om å gå helt inntil. Det handler om å se ovenfra og ned eller nedenfra og opp. Eller på samme nivå. Det er sommer, mange har ferie og jeg sier: God sommer.

Jeg har forlenget domenet mitt, lunehjørnet.com med et helt år til. Så får vi se da, om jeg klarer å stå på bena og stå for ordene og ikke falle ned i
svarte hull og gå i tunneler og svarte baner.

Vi står og venter på toget, sola og badevannet. I dag har det vært regn. Men det er vakkert det også. Det handler om perspektiv. På samme nivå.