Verken Eller Både Og?

Hvordan vi ser på verden, kommer anpå fra hvilket perspektiv vi ser.
(Virkelig or not?)

I dag, i det halvvåte vårværet, fanget jeg en fyrstikkeske.

Ved å plassere fyrstikkesken langt ned mot bildekanten og tatt utsnittet ovenfra, blir fyrstikkesken liten og ubetydelig.
Ved å plassere meg under bordkanten og med mindre luft over objektet, får vi med mitt froskeperspektiv en mektig, stor og betydningsfull – ja, fystikkeske.
Tar jeg bilde rett på, som det midterste eksempelet, får vi noe midt i mellom

Kjærlighet på pinne(r)

I forrige uke fant jeg disse fuglene over svalberget. Lunehjørnet handeler om trygghet, om å ikke være alene. Eller å ikke føle seg alene. Og kanskje nettopp det. I et hjørne av verden. Bildet er fra Fornebulandet, der fuglene flyr lavere enn flyene. Flaks. På lørdag må vi spille lotto.

Lutter øyne

Jeg ser, jeg ser du gå gjennom porten, jeg ser du komme gjennom porten, jeg ser deg smile, jeg ser deg le. Jeg glatter på håret. Jeg knipser porten der den står og åpner seg for deg. Fotomesse åpner nye dører. Knips. I takrenna kommer vann. Snøsmelting, kaller vi det. Det er bare en dråpe i havet, og jeg tar vare på den som is i en fryser så den ikke smelter bort med snøen, med kort lukkertid. Jeg teller fnugg og synger let i snow. I morgen får jeg meg ny blitzprøvd på utstillingen på messa, kjøpt i byen. Knips, knips, knips. Toget er ikke gått og dørene er åpne. Velkommen til fotosession.

Så klart!

Jeg har «klart» å ta bilder med iso 12 000 i dag. Hvordan innstillignene havnet på det, er jeg ikke helt sikker på, men det er ikke rart jeg ikke ble fornøyd med dagens resultater da. Det blir jo kornete og virker uskarpt. Jeg har nok trykket meg inn i innstilligene da jeg skulle stille noe annet. Så klart det ikke blir drømmeresultater da! I dag begynte istappene å dryppe. Blir det vår?

Julestengt og romjulsåpent

I dag er den store byttedagen. Mange skal bytte cder de fikk to eller tre av, bøker de har lest fra før og bukser som rekker til midt på leggen. Jeg har ingenting å bytte i år. Alt var perfekt. Og kameraet blir jeg mer og mer kjent med. I dag ruslet jeg en tur og så en julestengt kafé, mens jeg visste at enhver butikk er stapp full i dag. Da var det godt å gå videre i stillheten og lage bråk ala knips, knips, knips.

Toppen av kransekaka

Den lille kroppen strekker seg litt lengre, som en seigmann eller seigdame og puppene blir små og hun blir stor nok til å nå opp til toppen av kransekaka. I går var jeg der, på toppen av byens kransekake, operaen. Jeg så førpremieren på Maskeblomstfamilien. En gripende god film. Og etterpå klappet vi. Det skjer ikke på kino til vanlig. Men dette var annerledes. Man kan få med seg film på operataket i dag også. I dag er det dansk film. Det gjelder å kaste blikkfang og fange øyeblikkene. Som andre fotografer. På film. Bleke et lerret. Lang.

Knips, knips, knips lissom

Ja, jeg er i Probat-hjørnet. De skriver om lissom kule t-skjorter lissom. Men de selger dem! Jeg tar ikke betalt for lissom. (Men missforstå meg rett, det ER kule t-skjorter hos probat. Jeg har selv en, to, tre, fire.) Men jeg kan være litt ekte også. Refleksjon. Det handler om refleksjon. Jeg rotet litt i noen gamle filer i dag. Og det slo meg, jeg tok mye bilder før. Knips, knips, knips, lissom. Og mye ble faktisk bra lissom. Jeg ser meg i speilet. Dette er speilrefleks, lissom. Og jeg er ikke der. Jeg er her. Og her. Knips, knips. Du fanget meg, lissom.